Panikkangst kan oppleves svært intenst og skremmende. Et panikkanfall kan komme plutselig, uten at personen opplever noen tydelig fare, og føre til sterke fysiske og psykiske reaksjoner. Hjertebank, pustevansker, svimmelhet og frykt for å miste kontrollen er noen av symptomene som kan oppstå.

Selv om et panikkanfall kan føles dramatisk, er selve reaksjonen ikke farlig. Utfordringen kan imidlertid bli større dersom personen begynner å frykte nye anfall. Denne frykten kan føre til at man unngår bestemte steder, aktiviteter eller situasjoner i hverdagen.

Hva er panikkangst?

Panikkangst, også kalt panikklidelse, er en angsttilstand der tilbakevendende panikkanfall kan bli en del av hverdagen. Et panikkanfall utvikler seg vanligvis raskt og når ofte en topp i løpet av kort tid. Etter hvert avtar symptomene igjen.

Det som gjør panikkangst spesielt belastende, er ikke nødvendigvis bare selve anfallet. Mange blir opptatt av spørsmålet: «Hva om det skjer igjen?» Denne forventningsangsten kan gjøre at man begynner å overvåke kroppen etter tegn på et nytt anfall.

Over tid kan dette påvirke arbeid, studier, sosialt liv og fritidsaktiviteter.

Vanlige symptomer på panikkangst

Symptomene kan variere fra person til person. De kan være både fysiske og psykiske.

Fysiske symptomer

Vanlige kroppslige reaksjoner kan være:

• Rask eller bankende hjerterytme

• Pustevansker eller følelse av å ikke få nok luft

• Trykk eller ubehag i brystet

• Svimmelhet eller følelse av å skulle besvime

• Svetting

• Skjelving eller risting

• Prikking eller nummenhet

• Kvalme eller magebesvær

• Følelse av å være uvanlig varm eller kald

Psykiske symptomer

Et panikkanfall kan også føre til sterke tanker og følelser. Noen opplever blant annet:

• Intens frykt for å dø

• Frykt for å miste kontrollen

• Frykt for å bli gal

• Følelse av at omgivelsene ikke er virkelige

• Følelse av å være løsrevet fra egen kropp

Når flere av disse reaksjonene oppstår samtidig, kan opplevelsen bli svært overveldende. Det er derfor ikke uvanlig at personer som opplever sitt første panikkanfall tror at de har et alvorlig fysisk problem.

Hvorfor oppstår panikkangst?

Det finnes ikke én enkelt forklaring på hvorfor noen utvikler panikkangst. Flere faktorer kan spille en rolle samtidig.

Genetiske forhold kan ha betydning. Dersom angst eller panikklidelse forekommer i nær familie, kan risikoen være høyere. Samtidig betyr ikke dette at man automatisk utvikler lidelsen.

Hjernens alarmsystem kan også være involvert. Ved panikkangst kan kroppens alarmreaksjon aktiveres selv om det ikke finnes en reell ytre fare.

Belastende livshendelser kan være en annen faktor. Sterkt stress, traumatiske opplevelser, tap og større livsendringer kan påvirke hvordan kroppen og hjernen reagerer på stress.

Andre faktorer som kan være relevante, er høyt koffeininntak, bruk av sentralstimulerende stoffer og enkelte kroppslige tilstander som kan gi symptomer som ligner på panikkanfall.

Panikkanfall og vanlig angst – hva er forskjellen?

Angst er en naturlig reaksjon på opplevd fare eller belastning. Det kan for eksempel være normalt å kjenne uro før et jobbintervju, en eksamen eller en vanskelig samtale.

Et panikkanfall kan derimot oppstå svært plutselig, noen ganger uten en tydelig årsak. Kroppen reagerer som om det er fare, selv om personen egentlig befinner seg i en trygg situasjon.

Denne forskjellen kan gjøre panikkanfall ekstra forvirrende. Når hjertet plutselig begynner å slå raskt og pusten endrer seg, kan personen tolke kroppens naturlige alarmreaksjon som et tegn på at noe alvorlig er galt.

Frykten for et nytt anfall

For mange blir tiden mellom panikkanfallene en stor utfordring. Etter et skremmende anfall kan man begynne å bekymre seg for at det skal skje igjen.

Denne forventningsangsten kan føre til unngåelse. Man kan for eksempel begynne å unngå kollektivtransport, kjøpesentre, treningssentre, sosiale sammenkomster eller andre steder hvor man tidligere har opplevd ubehag.

Problemet med unngåelse er at det kan opprettholde frykten. Jo mer man unngår det man forbinder med fare, desto vanskeligere kan det bli å oppdage at situasjonen faktisk er trygg.

Hvordan behandles panikkangst?

Panikkangst kan behandles, og mange opplever betydelig bedring med riktig hjelp. Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en sentral behandlingsform.

I behandlingen lærer man blant annet mer om hvordan panikkanfall oppstår, hvordan kroppslige reaksjoner kan tolkes på en mindre skremmende måte, og hvordan man gradvis kan møte situasjoner man har begynt å unngå.

Eksponering kan være en viktig del av behandlingen. Det innebærer å møte fryktede situasjoner eller kroppslige sensasjoner på en planlagt og trygg måte. Målet er å lære at ubehaget kan avta uten at man trenger å flykte fra situasjonen.

Metakognitiv terapi kan også brukes. Denne tilnærmingen retter blant annet oppmerksomheten mot bekymring, overvåking av symptomer og mønstre som kan bidra til å opprettholde angsten.

Hva kan man gjøre selv?

Profesjonell behandling kan være viktig ved vedvarende panikkangst, men enkelte livsstilsvaner kan også støtte bedring.

Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stress og gjøre kroppen bedre rustet til å håndtere uro. Søvn er også viktig, fordi lite søvn kan gjøre angstreaksjoner vanskeligere å håndtere.

Det kan være nyttig å være oppmerksom på koffein. Hos enkelte kan mye koffein føre til hjertebank og andre kroppslige reaksjoner som ligner på symptomer ved panikkanfall.

Avslapningsøvelser og mindfulness kan brukes som tillegg til annen behandling. Samtidig er det viktig å unngå at selvhjelpsstrategier blir en måte å flykte fra eller kontrollere alle kroppslige signaler på.

Et sentralt prinsipp ved panikkangst er derfor å gradvis redusere unngåelse og lære at kroppens alarmreaksjon kan gå over av seg selv.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være lurt å kontakte helsepersonell dersom panikkanfall gjentar seg, påvirker hverdagen eller fører til at man begynner å unngå aktiviteter og steder.

Man bør særlig vurdere å søke hjelp dersom man:

• Har hatt flere panikkanfall

• Stadig bekymrer seg for et nytt anfall

• Endrer hverdagen for å unngå bestemte situasjoner

• Slutter med arbeid, studier, sosial aktivitet eller fritidsinteresser på grunn av angsten

• Har forsøkt selvhjelp uten tilstrekkelig effekt

Å få hjelp tidlig kan gjøre det lettere å bryte mønsteret mellom panikkanfall, forventningsangst og unngåelse.

Panikkangst kan behandles

Panikkangst kan være svært belastende, men det finnes gode behandlingsmuligheter. Et panikkanfall kan føles intenst og skremmende, men kroppens reaksjon er en del av alarmsystemet og avtar vanligvis igjen.

Det viktigste er å forstå hva som skjer, unngå å la frykten styre hele hverdagen og søke profesjonell hjelp når symptomene blir vanskelige å håndtere alene.

Med riktig behandling og støtte kan mange få bedre kontroll over angsten og gradvis vende tilbake til aktiviteter de tidligere har unngått.